Hver tiende har forlatt Romania

aftenposten cristina moldovanRomfolk som tigger utgjør bare en liten del av dem som drar fra Romania. Fra 2002 til 2011 falt folketallet med 12 prosent.

Rømmer Romania
– Jeg fikk sjansen til å studere på BI, takket være et samarbeidsprogram mellom Oslo og Bucuresti, sier Cristina Moldovan.

UTVANDRING

Flere land har nå bedt EU om å slippe fri flyt av rumenere og bulgarere fra neste år. Det var vanskelig å ta beslutningen om å reise nordover i 2009.

– Mange rumeneres generelle inntrykk er at det i Vest-Europa finnes en utbredt skepsis til rumenere. Jeg fryktet at språket kunne by på problemer.
– Jeg var også urolig fordi Jeg ikke kjente de kulturelle kodene. Men jeg ble rådet til å dra, ikke minst fordi utdannelse i utlandet er høyt verdsatt i Romania, sier Moldovan.
Hun ble i Norge etter endte studier og jobber nå i gründer-nettverket Startup Norway. Snart lanserer hun en reiseguide om Oslo.
– Jeg hadde en fin jobb som journalist i Romania, men fikk beskjed om at tidene kunne bli tøffere der. Mange av kollegene mine har måttet slutte, sier Moldovan.

Store levekårsforskjeller
Hun dro fra et Romania som for j alvor begynte å merke eurokrisen j etter en periode med rask økonoimisk vekst tidligere på 2000-tallet.
Og den rumenske levestandarden er på langt nær som den vest- j europeiske. Selv et Spania i krise har nesten tre ganger høyere brutto nasjonalprodukt pr. innbygger.
En gjennomsnittlig lærerlønn før skatt ligger på rundt 4000 kroner i måneden. Dermed drar folk.

Millioner har reist
Landet mistet 2,6 millioner mennesker – rundt 12 prosent av befolkningen – mellom 2002 og 2011.
– Etter at visumplikten ble opphevet på begynnelsen av 2000-tallet, dro de aller fleste rumenske utvandrere til Italia og Spania, sier migrasjonsforsker Jon Horgen Friberg i Fafo.
Det offisielle antallet rumenere i Spania steg i samme periode fra 317000 til rundt 900 000. I Italia er antallet tidoblet siden 2003. Romfolk utgjør knappe 10 prosent av utvandringen til disse landene, omtrent like stor andel som de utgjør i Romania.
Språklig likhet antas å være hovedårsakene til at rumenerne dro sørvest. Men når disse landene er hardt rammet av eurokrisen, frykter mange nordeuropeiske land nå en stor rumensk innvandrings bølge. Særlig i Tyskland og Storbritannia går debatten høyt.
Ikke helt uten grunn, mener Friberg.
– Det er ikke urimelig å tro at mange vil dra til nordligere deler av Europa etter hvert som mulighetene blir mindre i disse landene. Men vi har ikke sett det store utslaget av dette ennå, sier Friberg.

Problemer for velferdsstatene
I Norge bor og jobber det nå rundt 7000 rumenere, mange i verftsindustrien. Sammenlignet med den store polske innvandringen til Nordvest-Europa etter 2004 er rumenerne fortsatt en liten gruppe.
– Polakkenes innvandring var i stor grad etterspørselsdrevet. Norske bemanningsbyråer investerte i infrastruktur, norske bedrifter tilrettela med egne polske arbeidslag og tolker. Nå er ikke etterspørselen like stor.
– Men likevel: Når krisen både gjør at alternative land blir mindre attraktive, og arbeidsmarke det i hjemlandet nærmest kollapser, er det naturlig å tro at de vil søke seg til nordligere land, der markedet tross alt er bedre, sier Friberg.

Og dermed blir spørsmålet: Tåler de nasjonale velferdsordningene at rumenere, polakker og andre fra fattigere EU-land fortsetter å komme? Tyskland og England er blant landene som har hatt restriksjoner på innvandring fra Romania og Bulgaria. Nå har de bedt EU om å få forlenget disse restriksjonene, som egentlig skulle oppheves i 2014.
– Møtet mellom de nasjonale velferdsordningene og det feilleste europeiske arbeidsmarked gir opphav til bekymring, særlig i krisetider.
– Vi har enorme levekårsforskjeller mellom land, og for mange er det ikke rasjonelt å reise hjem dersom de er blitt integrert i mottagerland og har opparbeidet seg sosiale rettigheter. Hvorfor i alle dager skulle de dra tilbake til sine kriserammede hjemland, spør Friberg.
Hvor alvorlig er denne situasjonen for ideen om et integrert Europa?
-Vi ser at det knaker litt i sammenføyningene i Europa, og migrasjonen er ett av elementene som bidrar til dette. Det virker som om ikke alle har tatt innover seg at fri flyt av arbeidskraft betyr fri flyt av mennesker, med alt det i medfører. Det er ikke realistisk å tro at man kan utnytte fordelene I ved fri flyt av billig arbeidskraft uten å få kostnadene ved fri flyt av fattigdom, sier Friberg.

Romfolk utfordrer
I England og Tyskland som i Norge er den offentlige debatten rundt rumensk innvandring nært knyttet til romfolkets tilstedeværelse.
– Mobile romfolk som sådan er ikke noen økonomisk utfordring for velferdsstaten, i hvert fall ikke foreløpig. Men dette er et veldig synlig uttrykk for den frie flyten av fattigdom. Den utfordrer også velferdsstatens legitimitet, ved at man lever side om side med folk som både sosialt og rettighetsmessig er helt utenfor den nasjonale velferdsstaten, sier Friberg.
Cristina Moldovan vet ennå ikke om hun vil bosette seg i Norge for godt.
– Men jeg har fått en kjæreste her og jobber her. Det gjør det mest sannsynlig at jeg blir, sier Moldovan.
Hun prater gjeme med romfolkene i Oslos gater.
– De er utsatt for mye diskriminering i Romania. Det hender jeg kjøper mat til dem, det er bedre enn å gi dem penger, sier Moldovan.

(ANDREAS SLETTHOLM, www.aftenposten.no)

Adauga un comentariu folosind contul de Facebook:

Lasă un răspuns

Adresa ta de email nu va fi publicată. Câmpurile obligatorii sunt marcate cu *