ROMAFOLKET | SIGØYNERNE

Det er lett å havne i den sementerte oppfatningen at romafolket er undertrykt og forfulgt, og lever som sosiale parias i det storrumenske samfunnet.

Denne vestlige og internasjonale oppfatningen er prefabrikert og dokumentert gjennom rapporter, TV-dokumentarer og statistikk. Fakta kan ikke avvises, men bildet er mer sammensatt for de som bor i landet. Her som ellers er det ikke et enten-eller, men et både-og.

Det er ikke enkelt å beskrive sigøynernes situasjon i Romania. Romania har Europas største sigøynerbefolkning, og forholdet mellom folkegruppene har skapt sosial turbulens i årtier. Så betent er temaet at man ikke engang kan enes om antallet roma i Romania.

Gjennom hele 1990-tallet har rumenske myndigheter prøvd å minimere antallet, trolig for å minimere dimensjonene folkerettslig utad. Noen ganger har diskusjonen endt opp med hva man skal kalle barn fra de mange blandingsekteskapene. Tallene varierer fra under 1% til over 3 % avhengig av kildematerialet.

Det er lett å havne i den sementerte oppfatningen at romafolket er undertrykt og forfulgt, og lever som sosiale parias i det storrumenske samfunnet. Denne vestlige og internasjonale oppfatningen er prefabrikert og dokumentert gjennom rapporter, TV-dokumentarer og statistikk. Fakta kan ikke avvises, men bildet er mer sammensatt for de som bor i landet. Her som ellers er det ikke et enten-eller, men et både-og.

CersetorBlant den jevne rumener er oppfatningen fortsatt dimensjonalt motsatt; sigøynerne utgjør en stor del av kriminalstatistikken og er i utgangspunktet suspekte skurker og snyltere, og ødelegger Romanias rykte ved å valfarte Europa rundt uten å bry seg om lokale eller internasjonale regler.

Avisa ”JURNALUL” gikk så langt vinteren 2009 som å kreve at ordet ” roma” fjernes og ” tzigan” innføres igjen som offisell betegnelse på minoriteten. Alt for at ikke utlandet skal blande rumener og roma. At en seriøs avis kan foreslå slik kosmetikk, viser hvor betent debatten kan være i Romania.

Fordommer, klisjeer og feilinformasjon har gått alle veier, og virkeligheten er kanskje enklere enn man skulle tro. Det finnes gode og dårlige rumenere, og det finnes gode og dårlige sigøynere. Men i stedet generaliserer man og setter hele grupper i samme bås. Det er fortsatt vanlig å få råd som turist i Romania av typen: – ” gå ikke dit, pass på, der er det sigøynere!”

romi-2Sigøyner er fortsatt et skjellsord i Romania dessverre. En skjebne som ikke deles av lipoveni-folket f.eks, – også en minoritet i landet. Alt dreier seg om kulturkollisjoner.

Sigøynerne er tradisjonelt et vandrerfolk og alle vandrerfolk virker truende på bofaste folkegrupper. Når de samtidig har en annen kultur og et annet språk blir konfliktene synligere og bruke av herskerne.

For kommunistene var sigøynerne et internt problem av format. Systemfikserte som de var, ble sigøynerne en faktor som ikke passet inn, ja selve sigøynerkulturen ble en trussel. For å tvinge dem inn i systemet plasserte man dem i blokker og rumenifiserte dem via skolesystemet.

Det funka bare delvis og man brukte sigøynerne som syndebukker når ting ikke fungerte. Samtidig prøvde kommunistlederne å vedlikeholde kontakten med sigøynerkongene, både fordi de hadde penger og fordi de hadde makt. Dette var et paradoks som mannen i gata hadde vanskelig for å få med seg utover selve observasjonene.

Det er ikke vanskelig å se rumenernes irritasjon over Vestens bekymring for romafolket. Romas er sterkt overrepresenterte i Romanias kriminalstatistikk. Det gjelder mord, væpnet ran, prostitusjon, voldtekter, tyverier og smugling og hvitvasking av penger. Fattige rumenere som gjerne deler nabolag med sigøynerne føler dette på kroppen, og det finnes bydeler både i Bucuresti og Constanta som den vanlige borger kvier seg for å passere til fots, selv på dagtid.

Samtidig overser rumenerne at det finnes rumenere som gjør akkurat samme lovbrudd i stor stil. I et land der 36 % lever under fattigdomsgrensa skiller ikke desperasjonen på etnisk bakgrunn.

tiganiBildet er likevel ikke komplett før man oppdager at sigøynerkulturen på mange felt er integrert i den rumenske kulturen, og omvendt. Ikke minst gjelder dette sang, dans og musikk. Grensene finnes, men de er ikke alltid tydelige og de flyter i hverandre. Siste årenes farsott på popfronten – “manele” – er et typeeksempel. Musikken blir kalt “sigøynerrock” av enkelte, og det passer.

Sigøynermusikk er mikset sammen med tyrkisk og rumensk folkemusikk og en tung diskorytme, samtidig som sangtekstene preges av sigøynernes kjærlighetsmelankoli og rumenernes hverdagsproblemer. Selv om noen påstår de ikke kjenner seg hjemme i sjangeren, går manele rett hjem hos rumenere i alle aldre.

Rumenske hotelleiere er heller ikke redde for å reklamere med “sigøynerbryllup” og rumensk folkemusikk i skjønn forening under festmiddager. Noen av Romanias beste sangere har sigøynerbakgrunn, og rumenerne trykker disse til sine bryst som hvilke som helst andre nasjonale helter.

I seriøse samtaler med rumenere om romafolket vedgår rumenerne at de fleste sigøynere lever som rumenere flest. De sigøynerne som provoserer er de som bedriver kriminalitet gatelangs, de som lar ungene sine tigge uhemmet – og de søkkrike kongene som kommer hjem fra utlandet med altfor dyre biler og altfor mange gullkjeder dinglende rundt halsen. Det er disse siste som bekrefter klisjeene og fordommene.

ziua romilorUansett kan aldri rumenske myndigheter fraskrive seg ansvaret for å behandle romas som alle andre innbyggere i landet, – og gi dem de rettighetene de skal ha. Den beste måten å gjøre dette på er å gi alle i landet et akseptabelt liv økonomisk.

President Basescu fikk mye pepper da han åpent kritiserte sigøynerne for flere sider ved levesettet deres – blant annet at de ikke sender ungene sine på skole, men mange vedgikk at han hadde mange poeng – og at en dialog ikke bare består i å synes synd på sigøynerne.

Slik som det ofte gjøres i skandinaviske politisk riktige mediareportasjer, mens man i privat skjult rasisme forbanner tiggende sigøynere på Karl Johan.

En EU-undersøkelse blant 23000 sigøynere i sju EU – land viser at sigøynerne i Romania er de som føler seg minst diskriminerte. Verst ut var Tsjekkia der hele 64% av etniske roma føler seg diskriminerte, deretter Ungarn 62%, Polen 59 %, Hellas 55% , Slovaka 41%, Bulgaria 26% og Romania 25%. Undersøkelsen ble gjort i 2008.

“Sigøynere, vandrerfolk med opprinnelse i N-India og som i dag i hovedsak finnes i Europa. Ordet sigøyner kommer fra gml. bulgarsk acigane via ungarsk og skal svare til det bysantinske atsinganoi. 6—11 millioner regnes som s., hvorav ca. 3 mill. taler sigøynerspråk. Regnes til to hovedgrupper: roma og sinti. De første s. kom til Europa i forbindelse med de mongolske angrepene på 1200-tallet. Har ofte vært utsatt for vilkårlige overgrep, verst i Hitlers konsentrasjonsleirer der ca. 500 000 ble drept.”

BOKTIPS:
”BEGRAV MEG STÅENDE –sigøynernes reise.”

Isabel Fonseca er en amerikansk journalist som har skrevet en omfattende bok om sigøynerne. Boka er utgitt på norsk på Aschehoug forlag. Fonseca levde fire år sammen med sigøynere i Øst-Europa og har laget et dokument som presenterer sigøyneres leve- og tenkemåte på en glimrende måte. Tittelen er basert på sigøynernes eget ord ”Begrav meg stående, for hele mitt liv har jeg levd på kne.”

Torgeir

Adauga un comentariu folosind contul de Facebook:

One Response to ROMAFOLKET | SIGØYNERNE

  1. Cristina spune:

    Cine a scris acest articol? Torgeir? 🙂 Cica, sigøynerrock…’og det passer’. Ha ha..passer poate la el in cap! Nu am citit inca tot articolul, pana la sigøyner rock am ajuns, si nu m-am putut abtine sa nu comentez!

Lasă un răspuns

Adresa ta de email nu va fi publicată. Câmpurile obligatorii sunt marcate cu *