Manele er en musikkform på Balkan som er svært populær blant de store massene i Romania – og hatet av de som sier de har greie på musikk. Manele kan man også finne i lokale former i Bulgaria,Serbia, Albania og Tyrkia, men sjangerens kommersielle suksess er først og fremst på det rumenske markedet.
Manele er en miks av disco, hip hop og har et arabiske musikkbilde,- samtidig som manele er sterkt preget av sigøynermusikk og rumensk folkesang i framføringen. Begge disse siste formene avviser blankt at manele har noe med deres kultur å gjøre.
Det er litt vanskelig å forstå disse finkulturelle innvendingene når man hører musikken, men det er opplagt at profesjonelle musikere i Romania, både roma og rumenske, har et seriøst behov for å markere avstand til manele – kulturen. Folk flest bryr seg likevel ikke om hva musikkakademikerne mener.
Manele kan spores tilbake til tyrkiske kjærlighetssanger som fikk lokale versjoner i den rumenske provinsen da tyrkerne hersket i området på 1800-tallet. Manele i den moderne formen oppstod på slutten av 1980-årene og hadde sitt folkelige gjennombrudd på midten av 1990-tallet. Da hadde folk i en fattig bydel i Bucuresti sunget og brukt denne musikken så mye at omverdenen ville kjøpe den.
På gata ble den en musikalsk crossover blant sigøynere og fattige rumenere. Det var bare for de pengesterke i underholdningsbransjen å ta hele pakka i fanget. Og manele selger som varme boller i Romania. Selv om altså mange ønsker denne musikken til et helt annet sted.
Selv 10 -15 år etter gjennombruddet fnyser den musikalske elite og folk med utdannelse i Romania av manele – og musikkformen latterliggjøres ofte. Selv rockere og rappere har gått til kamp mot manelesjangeren. Men arbeiderklasse og fattige ungdommer tar den fortsatt til seg på alle måter. Man har til og med lansert „manele reloaded” – nye versjoner av litt eldre maneleslagere. Så populær er musikksjangeren at den har fått sin egen kanal på TV i Romania.
Kanalen Taraf sender manele rundt 24 timer i døgnet. Så de som ville forby manele i massemedia har tapt kampen, og TARAF kom som et direkte svar på at store kanaler har nektet å sende manele til folket. Uansett, musikkvideoene på manelekanalen TARAF er av det helt ubegripelig slette slaget , skodd over samme lest og er for utenforstående som flaue hjemmevideoer å regne.
Småfeite gubber sitter med gullkjeder rundt halsen og sola i nakken i en eller annen snuskete bar der de klynker fram såpeoperatekster – mens en eller flere pent brukte damer vrikker i bakgrunnen. Man må se det for å tro det.
Manele har blitt beskyldt for å være plagiatmusikk satt i system. Og uten tvil har rumenske maneleartister importert populære sanger fra Tyrkia og Hellas uten å be om noen som helt tillatelse og laget sine egne versjoner.
Det mest kjente eksemplet er megahitten DE CE MA MINTI? ( Hvorfor lyver du til meg?) Dette var en direkte cover av en hit i Hellas av Despina Vandi og så utilslørt at Despina må ha røsket seg i sitt greske hår av ergrelse. Men andre eksempler er ikke vanskelig å finne. Både arabiske, tyrkiske og italienske pophits har passert den rumenske grensen helt tollfritt iført manelecover.
Manele brukes også til selskaper, brylluper og begravelser. Da er tekstene gjerne tilpasset situasjonen. Ellers er det tekstene som kanskje er det mest utpregede med manele. Den ene lidelsen etter den andre fokuseres i svært enfoldige vendinger. Mislykket kjærlighet og falske venner, fiender, mangel på penger og alkoholmisbruk går igjen.
Manele beskriver livet slik mange rumenere føler det, sier de jeg kjenner som liker manele. Budskapet er at det er hardt å være menneske. At det kjennes bedre med manele er vanskelig å forstå for utenforstående, men manele er avgjort en trøst for en del mennesker i Romania. I den grad musikk kan være det.
Manele framføres som nevnt helst av korte, halvgamle og lubne menn med bart i hvit skjorte og en halvslitt dressjakke. Gullkjeder ,dyre joggesko eller svarte sko som ligner miniski følger gjerne ekvipasjen.
De ser ut som de kommer rett fra en eller annen fest, men det gjør ikke noe siden musikken oftest er på boks eller på en synteziser. Stemmene ligger i tenorleiet og både artist og publikum beveger seg frem og tilbake med små skritt når sangen framføres.
Playback er helt akseptert blant maneleartistene. Er man heldig kan de ty til singback på en eller annen „live” opptreden i større format. Sangene produseres ofte i små platestudioer og selges på gater og torg – eller som bilag i et populært ukemagasin.
En av de mest populære maneleartistene i Romania er Nicolae Guta. | Bildet øverst, herren til venstre | Han passer stort sett inn i alle klisjeene om manele. Han har sitt eget plateselskap og familie og venner med Guta som etternavn har fått utgi sin egen manelesamling. Alle er linselus på de kanalene som bringer manele til folket.
One of best songs of Greek music princess Despina Vandi… „Ah Kardoula Mou”:
„De ce ma minti”? ( Hvorfor lyver du til meg?) Dette var en direkte cover av en hit i Hellas av Despina Vandi:
Lasă un răspuns